Dyrker kunsten i kjelleren: – Jeg vil vekke oppmerksomhet
Kunstner Eva Hoven har dedikert mange timer med arbeid til kunstutstillingen «Blod, Svette og Tårer», som åpnet 20. oktober på Søgne Gamle Prestegård. Foto: Emilie Zeiner Sending Larsen.
I hjemmet på Gimlevang har kunstner Eva Hoven holdt på med de siste forberedelsene til kunstutstillingen «Blod, Svette og Tårer».
En utstilling om kvinnekroppen og alt av smerter og plager den må stå igjennom, og hvordan det påvirker hverdagen og kroppen.
– Smertene kan gi alt fra psykiske til fysiske begrensninger. Veldig mange kvinner lever med udefinerte lidelser, og får aldri en diagnose eller riktig behandling fordi vi ikke vet hva det er, forteller Hoven og legger til at det har blitt et større søkelys på kvinnehelse i dag enn for noen år tilbake.
Hun har brukt rundt ett år på å forbedere utstillingen «Blod, Svette og Tårer», sammen med medkunstner Anette Rosenberg og gjesteutstiller Astrid Mørland.
20. oktober kunne de tre kvinnene endelig ønske velkommen til utstillingen på Søgne Gamle Prestegå
Selv kjent på smertene
Etter at Hoven kom hjem til Kristiansand igjen for to og et halvt år siden, etter et lengre opphold i USA, begynte hun å ta del i kunstvirket i hjembyen.
Etter at hun hadde utstillingen «We Become Our Surroundings», sammen med kunstner Anna Berthelsen på Galleri Haavik, startet hun på kunstprosjekt, nemlig «Blod, Svette og Tårer».
Hoven har selv kjent på hvilke smerter som kan ramme kvinnekroppen. Hun fikk bekkenløsning under fødselen av sin sønn, som fikk alvorlige konsekvenser.
– Jeg hadde ekstreme smerter under menstruasjon da jeg var ung.
Lysestaken er inspirert av endometriose, en sykdom som rammer livmorshinnen i underlivet.
Til utstillingen hadde hun laget en vase inspirert av endometriose.
– Kvinner er enormt tilpasningsdyktige. Vi har ekstremt mye styrke i oss selv, legger hun til.
Kunstneren var spent på hvilken mottakelse kunstutstillingen vil få, og ikke minst hvor mange som ville ta turen på åpningen.
– Jeg vil vekke oppmerksomheten. Jeg er vant til å få litt ulike tilbakemeldinger. Det er bra at kunst vekker tanker, det er det jeg ønsker. Jeg har fått høre at både kvinner og menn kommer på utstillingen, og det er bra. Det er kanskje mennene som trenger å bli opplyst, legger hun til.
Hoven trives i hverdagen som kunstner, og beskriver tiden som svært spennende.
Hun trives godt i hverdagen som kunstner. Det er en spennende tid med utstillingen på Søgne Gamle Prestegård.
– Det skjer mye bra. Jeg er egentlig veldig fornøyd, forteller hun.
Hun og medkunstnerne i utstillingen har et ønske om at «Blod, Svette og Tårer» skal være en vandreutstilling.
– Det er en tematikk som er viktig å opplyse om. Tematikken oppleves ulikt, og det skaper forskjellige følelser, samtaler og diskusjoner.
Disse står bak utstillingen «Blod, Svette og Tårer»
«BLOD, SVETTE OG TÅRER»
Kunstnerne som står bak utstillingen:
Eva Hoven
Eva Hoven tok sin kunstutdanning ved MFAH, Glassell School of Art Houston, USA. Som utdannet kunstner og sykepleier, er samfunnsengasjementet sterkt hos Hoven. Gjennom årene i USA har hun satt søkelyset på samfunnsspørsmål. Hun bruker maleri og skulptur for å fremme budskapet sitt. Porselenet representerer noe sterkt og taktilt, men likevel sårbart. Hoven bruker derfor ofte porselen som medium for å fremheve disse egenskapene i skulpturene sine. Hoven ønsker å vise at kvinnekroppen mestrer utfordrende sykdom, og kan komme styrket ut av påkjenningen. Ved å bruke sement som materiale, symboliserer det at kroppen kan «lappes sammen» og så tåle så mange flere år.
Kroppen vår er helt unik, med dens mange egenskaper, har den mulighet til å yte til det ekstreme og til dels helbrede seg selv når det blir for stor belastning. Når et nytt liv skapes, jobber kvinnekroppen på mange plan samtidig. Den skal blant annet stabilisere kjemien, sirkulasjonen, hjerterytmen og hormonene. Det å gi liv til et spedbarn, må være et av de mest fantastiske underverker som finnes.
I løpet av et langt liv, så endres forutsetningene. Unge og eldre kvinner har mange av de samme utfordringene, men også ulike utfordringer som kommer med alderen. Smerte er dessverre ofte en del av disse utfordringene. I denne utstillingen ønsker vi at beskueren kan gjenkjenne noen av disse «smerterommene»
Hoven har vist sin kunst i ulike gallerier i USA og Norge.
Anette Rosenberg
Prosjektet undersøker hvordan smerte kan underlegge seg liv og utfoldelse og hvordan den kan uttrykkes i forhold til materialkonseptet mitt.
Anette Rosenberg etterstreber fremdeles å bruke overskuddsmaterialer og naturmaterialer i sine verk. Mange av hennes arbeider består av remonteringer, rekonstruksjoner og gjenoppbygginger ved hjelp av eksisterende, ødelagte fragmenter, – et underliggende ønske om å bygge opp verden igjen. Utgangspunktet for denne utstillingen er rustne, bølgeslåtte og bearbeidede metalltegner, funnet langs strendene der hun bor.
Disse danner grunnlaget for hvert av objektene og tegner også konturene av hvordan de øvrige materialene og formene må underkaste seg denne rammen, – på samme måte som livsutfoldelsen av og til må underkaste seg smerten.
Materialets egenskaper, hennes egne begrensninger og teknikker bidrar til å forsterke det uttrykket Rosenberg er ute etter. Hovedmaterialene er rustet jern, lakserosa sateng, sort lakkstoff og brunt lær. Disse har, for Rosenberg, etter hvert dannet et slags symbolspråk som avspeiler smerten eller årsaken til den. Hun bruker broderi- og kirurg-søm til montering av objektene og har i siste runde også måttet underkaste meg ved å tilpasse sømmen til materialene og formene. En stor del av verkene er satt opp er en installasjon som skaper et rom som inviterer publikum til å bevege seg gjennom, og reflektere over smerte som en begrensende, men også formende kraft i menneskers liv.
Astrid Mørland
Astrid Mørlands bilder har referanser til den assosiative metoden for surrealisme. De siste årene har temaet vært miljøspørsmål.
Emnet forskyves i retning av det globale tapet av arter, planter, dyr og insekter. Og hva dette gjør med oss mennesker. Vi er i ferd med å miste den naturlige forbindelsen mellom menneske og natur. Bildene viser ofte til hybride sammensmeltning av mennesket og dyr.
Bildespråket hentes fra mytologiske landskap der eventyrets magi står i sentrum.
Dette kom til uttrykk på det siste årets deltakelse på temautstillingen Viriditas, det mystiske i kunsten, på Tegnerforbundet Oslo 2023.
Andre utstillinger de siste tre årene var en retrospektiv på Haugar Kunstmuseum, med Bokutgivelse på Skira forlag Milano. Solo utstillinger på Galleri Ask, Galleri Galleberg, Arendal Kunstforening og Arteriet, Kristiansand i 2021. Innkjøpt av Haugar Kunstmuseum, Sørlandets Kunstmuseum, Bomuldsfabrikken og Oslo Kommunes Kunstsamling samme år.
(Teksten er skrevet av kunstnerne selv).
Herjer i kjelleren
Hoven bruker mye tid på atelieret sitt på Odderøya, med utsikt rett mot Kunstsilo. Likevel har det gått mange timer med hardt arbeid hjemme på Gimlevang.
Hun bytter mellom å være på Odderøya og hjemme på Gimlevang. Bildet er tatt på Hovens atelier i november i fjor.
Hun har nemlig en egen kjeller i generasjonsboligen sin. Der kan hun herje med materialer og redskaper, og dykke helt ned i sin egen kunstboble.
Hjemmet er prydet med egen kunst. Skulpturene skal forestille bryster under en mammografi.
Hovens kunst går flere ganger igjen i hjemmets mange rom. Flere keramikkfigurer på vegger og bord.
Hun har åpen kjøkkenløsning med kjøkken og en mindre stue med spisestue i samme rom.Foto: Emilie Zeiner Sending Larsen
Hoven ønsker at hjemmet skal gjenspeile den som bor der. Det må være historie i gjenstandene hun omgir seg med.
Hun er glad i interiør. Det er mye farger, og ulike mønstre på ulikt dekor. Da hun bodde flere år i USA lot hun seg inspirere av stilene der, og noe har hun tatt med seg hjem igjen til Kristiansand.
I hovedstuen har hun dekorert med ulike mønstre og kunst på veggen.
Hun er veldig glad i hjemmet sitt, og vil på lang sikt kun forholde seg til kjelleren som plassen hun utøver kunstvirket.
– Jeg vil gjerne investere mer tid i kjelleren, og muligens arrangere litt kurs der, forteller hun med et smil.
Hun behøver uteplass der hun kan drive med maskiner, sveising, sement og betong. I garasjen har hun en ovn som hun brenner skulpturer i.
Det har gått mange timer i kjelleren før utstillingen ble lansert 20. oktober.
Huset, som i dag er Hovens hjem, ble bygd av besteforeldrene hennes på 1950-tallet.
– Jeg var veldig glad i mormor og morfar, og var her hele oppveksten, forteller hun varmt om huset.
Hun legger ikke skjul på at hun håper boligen vil fortsette å gå i arv, ettersom hun har to sønner og håper en av dem vil overta når den tid kommer.
– Lufta går litt ut av ballongen
Utstillingen «Blod, Svette og Tårer» varer fram til 17. november og holder åpent fra klokken ett til fire på onsdag og fra klokken tolv til fire på søndag.
Det har vært spesielt at et prosjekt som har tatt Hoven ett år å forberede sammen med Rosenberg og Mørland, nå står ferdig.
– Selv om jeg har hatt utstillinger tidligere, vet jeg aldri hvordan det blir. Det pleier ikke være før dag to at jeg begynner å roe meg ned litt. Lufta går litt ut av ballongen sakte, men sikkert, forteller kunstneren.
Hoven er spent på hvordan utstillingen vil gå etter at den åpnet 20. oktober.
Hun vier mange timer til yrket hun elsker, men det harde arbeidet er verdt det.
– Det er ingen ni-til-fire-jobb, men jeg trives veldig godt, konstaterer hun.
Kunstner Eva Hoven har dedikert mange timer med arbeid til kunstutstillingen «Blod, Svette og Tårer», som åpnet 20. oktober på Søgne Gamle Prestegård. Foto: Emilie Zeiner Sending Larsen.
I hjemmet på Gimlevang har kunstner Eva Hoven holdt på med de siste forberedelsene til kunstutstillingen «Blod, Svette og Tårer».
En utstilling om kvinnekroppen og alt av smerter og plager den må stå igjennom, og hvordan det påvirker hverdagen og kroppen.
– Smertene kan gi alt fra psykiske til fysiske begrensninger. Veldig mange kvinner lever med udefinerte lidelser, og får aldri en diagnose eller riktig behandling fordi vi ikke vet hva det er, forteller Hoven og legger til at det har blitt et større søkelys på kvinnehelse i dag enn for noen år tilbake.
Hun har brukt rundt ett år på å forbedere utstillingen «Blod, Svette og Tårer», sammen med medkunstner Anette Rosenberg og gjesteutstiller Astrid Mørland.
20. oktober kunne de tre kvinnene endelig ønske velkommen til utstillingen på Søgne Gamle Prestegå
Selv kjent på smertene
Etter at Hoven kom hjem til Kristiansand igjen for to og et halvt år siden, etter et lengre opphold i USA, begynte hun å ta del i kunstvirket i hjembyen.
Etter at hun hadde utstillingen «We Become Our Surroundings», sammen med kunstner Anna Berthelsen på Galleri Haavik, startet hun på kunstprosjekt, nemlig «Blod, Svette og Tårer».
Hoven har selv kjent på hvilke smerter som kan ramme kvinnekroppen. Hun fikk bekkenløsning under fødselen av sin sønn, som fikk alvorlige konsekvenser.
– Jeg hadde ekstreme smerter under menstruasjon da jeg var ung.
Lysestaken er inspirert av endometriose, en sykdom som rammer livmorshinnen i underlivet.
Til utstillingen hadde hun laget en vase inspirert av endometriose.
– Kvinner er enormt tilpasningsdyktige. Vi har ekstremt mye styrke i oss selv, legger hun til.
Kunstneren var spent på hvilken mottakelse kunstutstillingen vil få, og ikke minst hvor mange som ville ta turen på åpningen.
– Jeg vil vekke oppmerksomheten. Jeg er vant til å få litt ulike tilbakemeldinger. Det er bra at kunst vekker tanker, det er det jeg ønsker. Jeg har fått høre at både kvinner og menn kommer på utstillingen, og det er bra. Det er kanskje mennene som trenger å bli opplyst, legger hun til.
Hoven trives i hverdagen som kunstner, og beskriver tiden som svært spennende.
Hun trives godt i hverdagen som kunstner. Det er en spennende tid med utstillingen på Søgne Gamle Prestegård.
– Det skjer mye bra. Jeg er egentlig veldig fornøyd, forteller hun.
Hun og medkunstnerne i utstillingen har et ønske om at «Blod, Svette og Tårer» skal være en vandreutstilling.
– Det er en tematikk som er viktig å opplyse om. Tematikken oppleves ulikt, og det skaper forskjellige følelser, samtaler og diskusjoner.
Disse står bak utstillingen «Blod, Svette og Tårer»
«BLOD, SVETTE OG TÅRER»
Kunstnerne som står bak utstillingen:
Eva Hoven
Eva Hoven tok sin kunstutdanning ved MFAH, Glassell School of Art Houston, USA. Som utdannet kunstner og sykepleier, er samfunnsengasjementet sterkt hos Hoven. Gjennom årene i USA har hun satt søkelyset på samfunnsspørsmål. Hun bruker maleri og skulptur for å fremme budskapet sitt. Porselenet representerer noe sterkt og taktilt, men likevel sårbart. Hoven bruker derfor ofte porselen som medium for å fremheve disse egenskapene i skulpturene sine. Hoven ønsker å vise at kvinnekroppen mestrer utfordrende sykdom, og kan komme styrket ut av påkjenningen. Ved å bruke sement som materiale, symboliserer det at kroppen kan «lappes sammen» og så tåle så mange flere år.
Kroppen vår er helt unik, med dens mange egenskaper, har den mulighet til å yte til det ekstreme og til dels helbrede seg selv når det blir for stor belastning. Når et nytt liv skapes, jobber kvinnekroppen på mange plan samtidig. Den skal blant annet stabilisere kjemien, sirkulasjonen, hjerterytmen og hormonene. Det å gi liv til et spedbarn, må være et av de mest fantastiske underverker som finnes.
I løpet av et langt liv, så endres forutsetningene. Unge og eldre kvinner har mange av de samme utfordringene, men også ulike utfordringer som kommer med alderen. Smerte er dessverre ofte en del av disse utfordringene. I denne utstillingen ønsker vi at beskueren kan gjenkjenne noen av disse «smerterommene»
Hoven har vist sin kunst i ulike gallerier i USA og Norge.
Anette Rosenberg
Prosjektet undersøker hvordan smerte kan underlegge seg liv og utfoldelse og hvordan den kan uttrykkes i forhold til materialkonseptet mitt.
Anette Rosenberg etterstreber fremdeles å bruke overskuddsmaterialer og naturmaterialer i sine verk. Mange av hennes arbeider består av remonteringer, rekonstruksjoner og gjenoppbygginger ved hjelp av eksisterende, ødelagte fragmenter, – et underliggende ønske om å bygge opp verden igjen. Utgangspunktet for denne utstillingen er rustne, bølgeslåtte og bearbeidede metalltegner, funnet langs strendene der hun bor.
Disse danner grunnlaget for hvert av objektene og tegner også konturene av hvordan de øvrige materialene og formene må underkaste seg denne rammen, – på samme måte som livsutfoldelsen av og til må underkaste seg smerten.
Materialets egenskaper, hennes egne begrensninger og teknikker bidrar til å forsterke det uttrykket Rosenberg er ute etter. Hovedmaterialene er rustet jern, lakserosa sateng, sort lakkstoff og brunt lær. Disse har, for Rosenberg, etter hvert dannet et slags symbolspråk som avspeiler smerten eller årsaken til den. Hun bruker broderi- og kirurg-søm til montering av objektene og har i siste runde også måttet underkaste meg ved å tilpasse sømmen til materialene og formene. En stor del av verkene er satt opp er en installasjon som skaper et rom som inviterer publikum til å bevege seg gjennom, og reflektere over smerte som en begrensende, men også formende kraft i menneskers liv.
Astrid Mørland
Astrid Mørlands bilder har referanser til den assosiative metoden for surrealisme. De siste årene har temaet vært miljøspørsmål.
Emnet forskyves i retning av det globale tapet av arter, planter, dyr og insekter. Og hva dette gjør med oss mennesker. Vi er i ferd med å miste den naturlige forbindelsen mellom menneske og natur. Bildene viser ofte til hybride sammensmeltning av mennesket og dyr.
Bildespråket hentes fra mytologiske landskap der eventyrets magi står i sentrum.
Dette kom til uttrykk på det siste årets deltakelse på temautstillingen Viriditas, det mystiske i kunsten, på Tegnerforbundet Oslo 2023.
Andre utstillinger de siste tre årene var en retrospektiv på Haugar Kunstmuseum, med Bokutgivelse på Skira forlag Milano. Solo utstillinger på Galleri Ask, Galleri Galleberg, Arendal Kunstforening og Arteriet, Kristiansand i 2021. Innkjøpt av Haugar Kunstmuseum, Sørlandets Kunstmuseum, Bomuldsfabrikken og Oslo Kommunes Kunstsamling samme år.
(Teksten er skrevet av kunstnerne selv).
Herjer i kjelleren
Hoven bruker mye tid på atelieret sitt på Odderøya, med utsikt rett mot Kunstsilo. Likevel har det gått mange timer med hardt arbeid hjemme på Gimlevang.
Hun bytter mellom å være på Odderøya og hjemme på Gimlevang. Bildet er tatt på Hovens atelier i november i fjor.
Hun har nemlig en egen kjeller i generasjonsboligen sin. Der kan hun herje med materialer og redskaper, og dykke helt ned i sin egen kunstboble.
Hjemmet er prydet med egen kunst. Skulpturene skal forestille bryster under en mammografi.
Hovens kunst går flere ganger igjen i hjemmets mange rom. Flere keramikkfigurer på vegger og bord.
Hun har åpen kjøkkenløsning med kjøkken og en mindre stue med spisestue i samme rom.Foto: Emilie Zeiner Sending Larsen
Hoven ønsker at hjemmet skal gjenspeile den som bor der. Det må være historie i gjenstandene hun omgir seg med.
Hun er glad i interiør. Det er mye farger, og ulike mønstre på ulikt dekor. Da hun bodde flere år i USA lot hun seg inspirere av stilene der, og noe har hun tatt med seg hjem igjen til Kristiansand.
I hovedstuen har hun dekorert med ulike mønstre og kunst på veggen.
Hun er veldig glad i hjemmet sitt, og vil på lang sikt kun forholde seg til kjelleren som plassen hun utøver kunstvirket.
– Jeg vil gjerne investere mer tid i kjelleren, og muligens arrangere litt kurs der, forteller hun med et smil.
Hun behøver uteplass der hun kan drive med maskiner, sveising, sement og betong. I garasjen har hun en ovn som hun brenner skulpturer i.
Det har gått mange timer i kjelleren før utstillingen ble lansert 20. oktober.
Huset, som i dag er Hovens hjem, ble bygd av besteforeldrene hennes på 1950-tallet.
– Jeg var veldig glad i mormor og morfar, og var her hele oppveksten, forteller hun varmt om huset.
Hun legger ikke skjul på at hun håper boligen vil fortsette å gå i arv, ettersom hun har to sønner og håper en av dem vil overta når den tid kommer.
– Lufta går litt ut av ballongen
Utstillingen «Blod, Svette og Tårer» varer fram til 17. november og holder åpent fra klokken ett til fire på onsdag og fra klokken tolv til fire på søndag.
Det har vært spesielt at et prosjekt som har tatt Hoven ett år å forberede sammen med Rosenberg og Mørland, nå står ferdig.
– Selv om jeg har hatt utstillinger tidligere, vet jeg aldri hvordan det blir. Det pleier ikke være før dag to at jeg begynner å roe meg ned litt. Lufta går litt ut av ballongen sakte, men sikkert, forteller kunstneren.
Hoven er spent på hvordan utstillingen vil gå etter at den åpnet 20. oktober.
Hun vier mange timer til yrket hun elsker, men det harde arbeidet er verdt det.
– Det er ingen ni-til-fire-jobb, men jeg trives veldig godt, konstaterer hun.
|
|
.Foto: Emilie Zeiner Sending Larsen
